Når kommunedirektøren nå har bekreftet at hele ‘skolestruktur’-saken går ut på en økonomisk nulloperasjon - utgiften fjernes fra skolebudsjettet og blir til inntektstap i KKE sitt regnskap - er nedleggelsen av skoler, uansett hvilke, økonomisk sett død som en sild. Men det stopper ikke der.

Når kommunedirektøren har foreslått en slik operasjon må det bety at KKE tåler en inntektssvikt på 18,5 millioner uten å måtte få tilført friske penger fra eieren - altså kommunen. Da blir innsparingen på skolebudsjettet ‘a piece of cake’: Skolenes husleie kan settes ned med 18,5 millioner. Budsjetttmålet er tilnærmet nådd og KKE lever uforstyrret videre. Ingen barnefamilier eller barn blir berørt. Det blir hurra.

Om det likevel blir lagt ned skoler vil det avsløre at de politiske partiene som stemmer for skolenedleggelse, har motiver som er sterkere enn hensynet til barna og barnefamiliene. Det blir interessant å få innsikt i hva disse motivene i så fall er.

At kommunedirektøren i det hele tatt har foreslått denne nulloperasjonen er mildest sagt tankevekkende. I en slik sammenheng kan det neppe være upassende å spørre kommunedirektøren om han er hele sitt ansvar bevisst. KS - Kommunesektorens organisasjon - definerer dette ansvaret som følger: Kommunedirektøren har et helhetlig ansvar som øverste administrative leder, og ansvar for at kommunen utvikler organisasjonen og tjenestene til beste for innbyggerne. Jeg vil fremheve ‘utvikle tjenestene til beste for innbyggerne’. Jeg har hittil ikke funnet spor av vurderinger om innbyggernes beste, hverken i høringsnotatet eller i dokumentene det støtter seg på.

Kommunedirektøren er pendler. Det er ikke vanskelig å forstå. Selv om våre to tidligere rådmenn jobbet til de gikk av med pensjon, er det forståelig at jobben i Kongsberg er et steg på karrierestigen for ham, ikke et endepunkt. Det er minst like forståelig at det da er svært inngripende for familien hans å flytte til et helt nytt miljø for bare noen år. Det som jeg ikke forstår er at kommunedirektøren ikke viser samme følsomhet overfor de barnefamiliene og barn som bor i vår tross alt attraktive kommune. Mener han virkelig at de som er berørt - og det er ganske mange - må bære denne belastningen uten at det bidrar til noe reell økonomisk gevinst? Er dette i tråd med det kommunale verdigrunnlaget ‘raushet’?

At svaret på det enkle og gjentatte spørsmålet - om skolenedleggelser fører til en reell innsparing for kommunen - ikke blir besvart før det formelt ikke lar seg gjøre å la være å svare, kan vel neppe være i tråd med det kommunale verdigrunnlaget ‘åpenhet’ heller.

Hvis administrasjonen tar disse grunnverdiene på alvor, vil de pålegge seg selv å konkretisere hensynet til disse verdiene i hvert sak de legger frem. Det kan neppe være krevende om de virkelig har tatt hensyn til dem. Det vil i så fall kunne bidra til å reparere litt på tilliten den har i befolkningen.

Det er til tider krevende for meg å være steinen i skoen til de som styrer vårt lokalsamfunn. Men saker som denne og den grove tjenesteunnlatelsen å ikke følge opp et krav om lovlighetskontroll som jeg har belyst tidligere, viser at det er nødvendig. Jeg er ikke ute etter skalper, verken blant politikere eller kommunale ledere, men jeg insisterer på at de skal gjøre oppdraget de har fått på en måte som er etterrettelig og som tar innbyggernes beste som primært hensyn. Kommunen er til for innbyggerne, ikke vice versa.