Kommuneadministrasjonens forklaring og begrunnelse i Lp, bekrefter for meg det svært mange har påpekt: I forslag til skolebruksplanen er det tatt ensidig hensyn til eiendomsforvaltning og overhodet ikke til barnefamilienes og barnas vel og ve.

Vi som ikke er kommunale økonomisjefer vet at familiens bolig må finansieres både når det gjelder investering (lån og verdiutvikling), vedlikehold (beising, maling, rense/bytte takrenner, skifte VV-beholder, YNI (you name it) og drift (oppvarming, renhold, osv.). Når barna har flyttet ut sitter vi med et altfor stort hus. Skal vi selge eller beholde? Kortsiktig er svaret enkelt: selg og få deg en bolig som passer i standard og areal til godt voksne. Mer langsiktig tenker vi på barnebarna og betydningen av å kunne samle hele flokken, skape en felles referanse for tre generasjoner. Det gjelder spesielt mens barna fortsatt er trangbodd. Vi tar altså hensyn til både den økonomiske og den emosjonelle verdien av boligen. For å få det til må vi prioritere. Det blir ikke noe ID4 med det første og bobilen er erstattet med en brukt Caddy som er ombygd til sovebil. Alle skjønner at tæring må settes etter næring og at man ikke får i både pose og sekk. Vi har altså et valg og må prioritere deretter.

Kommunen har et tilsvarende valg. Hvordan har den stelt seg? Først har man fratatt Wennersborg skolekrets sitt mest barnerike område. Så har man bestemt at 100 prosjekterte boliger som ligger i Wennersborg opprinnelige skolekrets også skal flyttes til Kongsgårdsmoen. Så sitter vi igjen med en skolekrets som ifølge økonomisjefen har en befolkning uten barn i skolealder. Jøss, skal vi være imponerte eller forståelsesfulle? For de barnefamiliene og deres 202 barn som bor der snus hverdagen på hodet. Hvor er konsekvensutredningen av barnas behov og barnas beste? Hvor er avveiningene om besparelser i andre sektorer enn oppvekst? Hva med de ikke lovpålagte oppgavene? Hva med området attraktivitet, omdømme og næringsutvikling? Har noen reist til Texas for å lære om barnas beste? For oss i plebsen ser det ut som den kommunale staben eser ut og at ikke lovpålagte oppgaver blomstrer. Vi har fortsatt ikke fått noe forklaring om hva kommunen egentlig sparer ved å legge ned de nevnte skolene. Det oppvekst sparer blir til tapte inntekter for det kommunale foretaket – ikke firmaet – KKE. Kommunen står 100 prosent juridisk og økonomisk ansvarlig for dette foretaket. Hele operasjonen virker som å flytte en post fra ett regneark til et annet på barnefamilienes og barnas bekostning. Den såkalte innsparingen er bare en innsparing når vi tar på skylappene som stenger ut alt annet enn oppvekst. Uten forklaring hva kommunen reelt sparer har vi grunn til å føle oss ført bak lyset.

Enda et ankepunkt er kortsiktigheten. Å stenge barneskoler svarer på en akutt – vel vi har visst om dette noen år – utfordring. Utfordringen forsvinner ikke ved å stenge barneskolene. Den forplanter seg oppover og om noen år må vi stenge noen ungdomsskoler. Om vi stenger en ungdomsskole nå, har vi et betydelig mer langsiktig perspektiv for å tilpasse oss også fremtidige endringer i befolkningssammensetningen. Et så enkelt tiltak som familiegjenforening for ukrainske flyktninger kan på temmelig kort sikt skape en ny situasjon. I tillegg får vi optimalisert arealbruken i våre overdimensjonerte nybygde skolebygg.

Hele denne operasjonen, som til fulle blir lagt på barnefamilienes og barnas skuldre, illustrerer godt hvordan kommunale foretak begrenser innsyn og den folkevalgte kontrollen som demokratiet bygger på.

Et siste men viktig punkt er at Høyres kommunerepresentant, Lars Ole Bjørnsrud, er styreformann i den private skolen, Kongsberg International School. Det har han vært tydelig på. KIS har fått betydelige utfordringer når det gjelder lokaler. Det er ikke vanskelig å se at en del av bygningsmassen til Wennersborg skole ville være en lykkelig løsning i den situasjonen de befinner seg i. Jeg har bare positive følelser for KIS, men når det gjelder skolebruksplanen er det barna som går på kommunale skoler som det primært skal tas hensyn til. Jeg kjenner Lars Ole Bjørnsrud som en redelig og hederlig mann fra flere tiår som kolleger. Jeg er derfor sikker på at han som kommunerepresentant vil vurdere sin habilitet når saken kommer opp i kommunestyret.