«Kanskje kommer kongen». Vi som er vokst opp med sangene fra Knutsen og Ludvigsen har av og til streifet innom strofene fra den kjente melodien i vinter. Kong Harald som har vært sykmeldt etter sin ferietur til Malaysia, hadde heldigvis blitt frisk i tide. Kongen kom – sammen med dronning Sonja og en stram sjåfør.

Dette ble også hans første offisielle oppdrag utenfor Slottet etter sykdomsperioden, og hvilken fest han og dronningen kastet glans over. Kong Harald åpenbart gledet seg stort over opplevelsen i kirken med barnekor, den unge og talentfulle jazztrioen og tonene fra Ida Løvli Hidle på trekkspill. Etterpå ble det enda flere lokale kulturinnslag for kongeparet sammen med tusenvis av folk som hadde møtte opp på Kirketorget. Folkekongen var åpenbart på hjemmebane når han igjen kunne komme ut blant folk. Han var i overraskende god form, og han var også heldigvis optimistisk med tanke egen helse.

Bursdagsfesten ble så kongsbergsk som det er mulig å be om. Kvalitet til fingerspissene i kombinasjon med at festen ble folkelig og nedpå. For det var imponerende høy kvalitet på de lokale kulturinnslagene både i kirken og på scenen på Kirketorget. Og dette ble en fest for folket. Innbyggerne fylte igjen Kirketorget for å hylle den unike byen med den fargerike historien.

Det er all grunn til å hylle både deltakere på scenen, dugnadsfolk og planleggerne for å skapt den folkefesten Kongsbergs innbyggere fortjener. Takket være den viktigste faktoren av alt – hardt og målrettet arbeid som Kongsberg er så kjent for. De rette folkene har vært opptatt både av det store bildet og de små og viktige detaljene for å skape en kongebursdag. Vi andre må takke for at vi fikk bli med på feiringen av en vital 400 åring som fortsatt skal være verdensledende og nyskapende.

Så vi sier som Kong Harald, da han svarte Laagendalsposten på vei tilbake til Slottet:

«Vi må jo få lov til å si gratulerer med dagen. Og lykke til med de neste 400 år.»