Tirsdag kveld var vi invitert på foreldremøte for høstens 1. klassinger på Berg skole, i regi av rektor og oppvekstsjefen. Jeg gikk til møtet med en forventning om at vi skulle bli betrygga på at barna våre ville bli godt ivaretatt ved en eventuell overgang til Kongsgårdmoen skole i 2. klasse.

Forventningene ble ikke innfridd.

Jeg forlot møtet med en følelse av hjelpeløshet, fortvilelse, sinne og sorg. Det skal sies at alle disse følelsene fremdeles bor i meg, når jeg her sitter og skriver disse ordene. Møtet startet, vi rakk så vidt å presentere oss selv, og hvem vi var forelde til, før vi blei presentert med et valg.. et valg om hvilken skole vi ønsket at vårt barn skulle starte på i 1. klasse. Vi blei presentert med et valg – men på hvilket grunnlag? Ansvaret blei lempa over på oss. Hvordan skal man ta et slikt valg, når man ikke veit hva utfallet blir? Berg skole kan bli nedlagt- eller den kan bestå. Det er absolutt ikke sikkert at dette er kroken på døra for Berg skole. Vi har stått i denne stormen mang en gang tidligere, og fortsatt står skolen like stødig.

Dere åpner opp for at man fritt kan velge mellom Berg og Kongsgårdmoen skole. I teorien høres det vel og bra ut – barna slipper en eventuell ekstra overgang, først fra barnehage til skole, og så ny overgang fra 1. til 2. klasse. Det blir mange overganger for en seksåring. Barn er forskjellige, for noen vil det gå fint, for andre vil det bli tøffere. Jeg må understreke at jeg har full forståelse for foreldrene som velger å sende sine barn rett på Kongsgårdmoen skole – det blir mer forutsigbart for både barnet og foreldrene. De slipper å gå i denne usikkerheten. Barna slipper tankene om: Skal jeg begynne på den lille eller den store skolen? Må jeg bytte skole i 2. klasse? Får jeg ny lærer? Må jeg begynne i en ny klasse med nye elever i 2. klasse? Tankene og bekymringene er mange, og jeg forstår at noen vil velge bort disse bekymringene.

Mitt store hjertesukk er for de elevene som blir igjen. De som blir den lille, amputerte klassen på Berg skole. Klassen som skulle vært ni elever, men som kanskje bare blir fire. Det er de som må ta konsekvensene av måten Kongsberg kommune gjennomfører denne prosessen på. Om Berg skole blir besluttet lagt ned, vil de drøyt fire elevene som antagelig starter på Berg skole til høsten, få et godt grunnlag som 1. klassinger på Berg. Jeg har stor tro på at de vil bli godt ivaretatt av de flinke folka på Berg skole – med godt samarbeid på tvers av trinn og uteskole en dag i uka. Det som er tragisk her, er at om Berg skole består, vil de sannsynligvis fortsatt være fire, kanskje fem elever i klassen – for valget om skole har foreldrene tatt, barna har allerede vært på besøksdager på skolen de er forespeila å starte på, og de har blitt kjent med fremtidige klassekamerater og lærere. Da skal det mye til for at man snur i døra.

Dette kunne lett vært unngått om denne prosessen blei starta tidligere, eventuelt seinere, eller blitt utført på en mer ryddig måte. Da hadde det vært ni elever i 1. klasse på Berg skole til høsten – en liten, men helt ok størrelse på en klasse på Berg skole.

Så en «takk» til Kongsberg kommune og oppvekstsjefen – dere sier med store ord at 1. klassingene er viktige, og at 1. skoledag er større enn bursdag og julaften til sammen – hadde dere ment det, tror jeg denne prosessen ville vært utført på en mye bedre måte. Disse 1. klassingene får en dårligere overgang fra barnehage til skole, enn de i utgangspunktet ville ha fått. Så takk for søvnløse netter og alle bekymringer dette har gitt oss. Håper dere tar det til dere – og får noe å «sove» på.

Takk for meg.