Det kom som et sjokk. Mange av oss hadde vært sammen med han bare dager i forveien, og sjøl om han ikke var 100 prosent i form, var det umulig å forestille seg at dette var så alvorlig at han kort tid etter skulle bli tatt fra oss.

Jan Erik Auen var født i Holmestrand i 1969 som nest yngst i en søskenflokk på fire. Han bestemte seg tidlig for å studere, og fullførte først Idrettshøyskolen før han seinere tok hovedfag i historie. I 1996 kom han til Kongsberg som lærer på Kongsberg videregående skole der han de første åra underviste mye i idrettsfag. Seinere blei det historie og samfunnsfag og programfaget historie og filosofi som blei hans primære arena. Jan Erik elska å undervise, og han fikk særdeles gode skussmål fra sine elever. Ikke minst skyldes det at han alltid har vært i forkant av de fornyelser som har skjedd i skolen i løpet av disse åra. Han var en pioner på skolen i bruken av IKT-basert undervisning. Dette blei lagt merke til utenfor skolen, og han fikk derfor i mange år et oppdrag med å utvikle digitalt læringsmateriell innafor den databasen som kalles Nasjonal Digital Læringsarena (NDLA).

Dette bidro han med i flere fag. Samtidig som han utvikla dette stoffet, brukte han det i sin egen undervisning, som den praktikeren han var. Det er i dag godt å tenke på at det her ligger en helt stor kunnskapsbank som et konkret minne om den kapasiteten han var. Men Jan Erik var ikke bare en fremragende fagmann. Han var en lærer som så hele eleven, og når elever hadde behov for ekstra hjelp og støtte, var han alltid tilgjengelig, enten det gjaldt som faglærer eller som kontaktlærer. I tillegg til jobben på Kongsberg videregående skole, har også Jan Erik jobba mange år med fylkeskommunens nettskole. Med hans kompetanse var dette helt naturlig og også noe han satte stor pris på sjøl. Og når han i vinter blei sjuk og måtte redusere jobben noe, var det nettundervisninga han fortsatte med helt til han døde.

For Kongsberg videregående skole er det et enormt tap at denne bautaen av en lærer har gått bort. Det er lett å anerkjenne den betydningen han har hatt, og det er i dag et stort savn både blant kolleger og elever at vi ikke lenger fikk ha ham blant oss.

For veldig mange var Jan Erik også noe langt mer enn en kjær kollega. Han var en nærværende og varm venn som det alltid var en berikelse å være sammen med. Han var kunnskapsrik og nysgjerrig, humoristisk og reflektert, empatisk og raus. Disse personlige egenskapene er det vi framfor alt vil savne. Han var en sentral person i livene til så mange av oss. Jan Erik delte ikke alt med alle. Som de fleste av oss hadde også han sine «private rom» som ikke alle fikk del i. Men han var alltid ærlig. Det han sa, sto han for, og både i medgang og motgang klarte han å fokusere på det som var positivt. Dette er egenskaper vi alle kan lære noe av.

Jan Erik hadde et bredt spekter av interesser. Først og fremst er det naturlig å løfte fram hans store interesse for golf, som både utvida en allerede stor vennekrets og tok han med på turer til så forskjellige steder som Skottland, Spania og Dubai, foruten naturligvis mange steder i Norge og Sverige. Han var også en mann som likte seg ute i naturen, og vi er flere som har nytt godt av hans selskap på turer både i nærområdet og andre steder. Jan Erik delte også en annen interesse med mange av oss, nemlig musikk. Han har utvida horisonten til ikke så reint få av oss og var samtidig nysgjerrig på sjøl å få ny input. Derfor var vi på flere konserter sammen, blant annet under Kongsbergjazz og Kongsberg Agenda. Men trolig var Jan Eriks aller største musikalske opplevelse da han fikk anledning til å høre favoritten Nick Cave på Norwegian Wood i 2013. Nesten på høyde med den var konserten med Gorillaz på Øyafestivalen i 2022. Vi hadde også stor glede av å delta på quiz sammen, og Jan Erik hadde med sin allsidige kunnskap alltid viktige bidrag til laget vårt.

Også Kongsberg krim var en arena der Jan Erik deltok med stor interesse. Han både bokbada forfattere og deltok i det praktiske arbeidet med planlegging og gjennomføring av dette viktige lokale kulturarrangementet. Faktisk hadde han vært på styremøte i festivalen bare fem dager før han døde.

Det gjør vondt å vite at vi må ta farvel med vår gode venn og kollega så altfor tidlig. Vi skulle så gjerne hatt han blant oss mange flere år. Vi tenker på hans nærmeste som har lidd det aller største tapet. Jan Erik var stolt av familien sin. Vi håper derfor at de sammen kan finne trøst i gode minner om et varmt og raust menneske som alltid så det beste i sine medmennesker. Det har vært et privilegium å være hans venner, og vi vil uttrykke vår takknemlighet for at han tok oss inn i sin krets. Hvil i fred, vår gode venn! Du vil ikke bli glømt!