Damen i klesbutikken trodde muligens jeg fleipa, da jeg sa jeg trengte noen nye klær, for jeg skulle møte kong Harald, men skjønte snart at jeg ikke tullet.

For hva gjør du når du får beskjed at du skal møte Kongen?

Bunad har jeg ikke, for jeg synes ikke kroppen min er bygd for det, så dermed ble det mørk dress, hvit skjorte og et nøytralt slips.

Foranledningen for dette var at jeg skulle bli tildelt en hederspris av Norske Idrettsleder-Veteraner (NIV) på et hotell i Oslo og i den foreningen er Kong Harald medlem nummer én.

Jeg skulle jo takke for den høythengende prisen og måtte selvsagt innlede talen med: Deres Kongelige Høyhet, som seg hør og bør.

Nå hadde jeg vært den i den heldige situasjonen at jeg i september i 1983, hadde hatt gleden av å prate med Kong Olav i forbindelse med 800-årsjubileet i Efteløt kirke og da spurte Kongen om noen hoppbakker i Øvre Sandsvær, som han hadde hoppet i da han avtjente verneplikten på Heistadmoen.

Så i dette idrettsmiljøet fant jeg ut at jeg fikk dra den historien først, en historie som tydeligvis falt i god jord. For etter talen ble jeg invitert bort til Kongens bord for å bli tatt bilde av sammen med Kong Harald, og da måtte jeg jo hilse pent på ham og prate litt mer med den idrettsinteresserte karen om dette.

– Tenkte jeg det ikke. Han var nok interessert i det, sa Kong Harald om sin far og lo hjertelig.

I jobben min har jeg jo vært på samme sted som både Kong Olav og Kong Harald, og da snakker vi på forskjellige idrettsarenaer sommer og vinterstid.

Men det er ikke ofte jeg har vekslet noen ord med dem, men noen hyggelige uttalelser har det blitt om lokale idrettshelter.

Det å skulle møte en konge er ikke bare, bare, og jeg minnes en ordfører fra Numedal på grunnstensnedleggelsen på Lågdalsmuseet for mange, mange år siden. Ordførerne hadde fått beskjed fra adjutanten om at Kongen ønsket å skåle med hver og en, som ofte skjer, og da det ble den ene ordførerens tur ble han så perpleks og stresset at han tømte hele glasset.

Jeg har latt meg imponere av de kongelige, som har litt av et program de skal gjennomføre og gjør det med smil og stil.

Det jeg har bitt meg merke i er oppbudet av politi, uniformerte og sivile, som er med i følget nå. Da Kong Olav var i Efteløt i 1983 var politimesteren, lensmannen og et par betjenter der sammen med noen fra hysj-hysj-en i Drammen.

Da jeg fikk prisen på hotellet i Oslo, som ligger noen steinkast fra Slottet, telte jeg til minst ti stykker som passet på vår populære konge.

Uansett har jeg hatt noen hyggelige stunder med to folkelige konger.

Det er sånt man aldri glemmer.