Musikere som møtes og spiller sammen spontant er en forfriskende opplevelse. På kinoscenen sent torsdag var det Chick Corea som møtte et norsk-svensk stjernelag. Anledningen var takkekonsert etter at trommis Håkon Mjåset Johansen fikk Den store jazzprisen på festivalen i 2013.
Les også: Bedre enn Stevie Wonder?
Chick Corea kom rett fra en fantastisk kirkekonsert til klaveret på kinoscenen.
–This is a jamsession, sa stjernen og markerte med det at lite var avtalt. En av fordelene med improvisert musikk er at den enkelte utøver får gi av sin personlighet og av sine egne musikalske tanker og ideer. Samtidig skal det spilles i ensemble. Det er både opprør og disiplin i denne formen.
En fullsatt sal fikk høre saksofonisten Jonas Kullhammar og bassisten Ingebrigt Håker Flaten - begge i god form. Håker Flaten om mulig enda mer villdyr enn før. Etter oppholdet i Texas må man jo forvente det. I denne settingen er det antagelig ham fremfor noen som sørger for dynamikk og fremdrift. Så mye energi!
Les også: Angelina (8) sjarmerte alle
Chick Corea koser seg og lar pianotonene bli små velplasserte kommentarer til de andres innspill. Bandleder Håkon Mjåset Johansen bruker som vanlig virkemidlene med omtanke. Raffinert spill på trommesettet hele konserten igjennom. Lyttende og raskt responderende i jammen. Spesielt blir det når Corea kjører i vei som perkusjonist i et medrivende samspill med trommeslageren. Også Jonas Kullhammar bidrar med små slag på metall, knestående på scenegulvet.
Corea tar opp sin smartphone og henter Coltrane-musikk fra YouTube, Spotify eller hvor det nå var. Via mikrofonen lar han telefonens skranglete lyd nå ut. Kan ha vært en sarkastisk kommentar til hvordan god musikk blir distribuert uten at rettighetshaverne ser noe særlig til pengene de skulle fått.
Det er nesten rart at dette ble tatt på hæl’n. Noe må de vel ha blitt enige om i minuttene før konsertstart. Men det umiddelbare, det spontane er der fra start til mål.