Mandag møttes et tidligere ektepar i tingretten i Hokksund. Mannen i 30-årene er blant annet tiltalt for fysisk og psykisk vold mot sin tidligere kone og stesønn.

Numedalskvinnen starter sin forklaring om hvordan de møttes og forholdet blomstret.

Selvtilliten var dårlig, men han fikk henne til å føle seg bra. Han fortalte tidlig at han elsket henne – hun var bergtatt.

Etter hver dukket det opp tegn på at noe var galt.

«Vanlige» meldinger til venner ble tolket som flørting. Hun ble kalt hore og tøs. Han ville vite hvor hun var og hvem hun var sammen med.

Eksmannen sitter et par meter unna, men ser ikke på henne mens beskyldninger om fysisk og psykisk vold legges fram. Han nekter for alt og kjenner seg ikke igjen.

Han hadde et voldsomt temperament, forteller kvinnen. Truet med å skade henne «så hun ikke klarte å stå på beina på noen dager» og ta fra henne barna.

Flere ganger skal han ha sparket henne ut av sengen og dyttet henne hardt inntil veggen.

– Det var ekstremt skremmende, sier hun.

Men hun har ingen blåmerker eller skader å vise til.

I fjor kom det inn 380 anmeldelser som gjaldt mishandling i nære relasjoner i – en økning på 12,8 prosent fra 2022.

Til tross for økningen ender få av sakene i retten.

I løpet av de siste fem årene har Buskerud tingrett hatt sju saker som omhandler partnervold, eller vold i nære relasjoner hvor den tiltalte eller fornærmede er fra Kongsberg, Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal.

Saken som går i tingretten i Hokksund denne uka er én av disse sakene.

Hva er grunnen til at så få av disse sakene ender i retten? Handler det om politiets ressurser eller samfunnets prioriteringer? Er ikke voldsofre «flinke» nok til å samle bevis for det de blir utsatt for?

En ting er vold som fører til synlige skader, men hva med den psykiske volden? Den som sjelden er synlig for de rundt, men minst like skadelig.

En del av anmeldelsene ender med henleggelse hos politiet, fortalte etterforsker Jarle Lindeland i Kongsberg-politiet i et intervju for noen uker siden.

Hvis mange av disse sakene henlegges, kan det sende et signal til andre ofre om at du kun blir trodd hvis det er vitner, blåmerker eller andre tydelige bevis. Det kan gjøre terskelen for å anmelde høyere.

Sorenskriver Liv Synnøve Taraldsrud tror det er mørketall – og at det skjer en del vold i hjemmet som aldri blir rapportert.

Frykten for å ikke bli trodd, eller skammen over å ha vært i et skadelig forhold er nok der for mange. Det er nærliggende å tro at en anmeldelse som ender med henleggelse, bare gjør ting vondt verre for offeret.

Ting er sjelden svart hvitt. Tilbake i tingretten i Hokksund forteller kvinnen at hun og eksmannen også hadde mange gode stunder sammen.

Han kunne si at hun var det vakreste vesenet som eksisterte, en god mamma for barna og alt han kunne ønske seg.

Samtidig følte hun at truslene og frykten alltid lå som en mørk sky bak idyllen. Fortsatt sliter hun med angst og flashback etter forholdet.

Bak alle tiltaler er det alltid flere historier og versjoner.

Da eksmannen tar plass i vitneboksen, kommer hans side fram. Han forteller om en trøblete oppvekst, tunge perioder og hvorfor han falt for kvinnen som i dag sitter i vitneboksen.

Når de hadde det bra, var ting veldig bra, forteller han. På det punktet er de enige. Men i perioder var det turbulent.

Han kjente på et stort press fra alle kanter; det var oppussing og småbarn, stress på jobb og stress hjemme. Forholdet vaklet og han slet med tunge tanker.

Det var høylytt krangling, men ikke vold og trusler, ifølge mannen.

Han kunne bli sint, men det var like mye hennes skyld. Han sier ekskona visste akkurat hvilke knapper hun skulle trykke på for å få krangelen «ett steg videre».

– Hvorfor forteller hun om alt dette hvis det ikke er sant, lurte aktor på.

Eksmannen tror hun er bitter over hvordan forholdet endte og at ekskona er ute etter å «ta» han. Han legger til at saken også har vært en stor belastning for han.

Men han har flere ting han må svare for i retten de neste dagene. Han er også tiltalt for fysisk og psykisk vold mot en annen kvinne, som er en tidligere samboer, og hennes to barn.

Rettssaken mot mannen fortsetter ut uka hvor flere vitner skal kaste lys over saken.

Så blir det opp til dommerne å vurdere om han er skyldig eller ikke i det han anklages for.

Hvordan samfunnet skal jobbe med, og forebygge vold i nære relasjoner, er en langt større jobb.

Uavhengig av utfallet i denne saken, er det viktig at de som blir utsatt for mishandling i nære relasjoner forteller, og blir hørt.

Det er så lett å si at åpenhet er viktig, men for de det gjelder, kan det også være noe av det vanskeligste.