Slik jeg ser det. Og kirken som et tenkt gudshus er for mange et hellig sted. En anerkjent sangerinne illuderte av full hals orgasmens repertoar med stønn og lyder – og gjennomførte en slik forestilling i kirkerommets akustikk – for så til sist å sige ned i knestående og «urinere» ned i ei medbrakt potte foran alteret. Dette er ikke et uttrykk for galskap.

De gale vet ikke hva de gjør. Jada, vi er alle skapt med seksualdrift og nødvendig urinering, men dette handler vel om artistens trang til å gjøre sitt mentalt fornødne. Dette opplever jeg og mange som simpel blasfemi. Dette gjør sårt og vondt, men de fleste tier om at dette «gjør min fars hus til en urinal».

Hva slags godhet er det denne artisten ønsker å gi?

Husk at det gode i vår samvittighet kaller på vår bevissthet.

Er utøverne forført til å bruke sitt talent og musikkens kraft og skjønnhet som noe overveldende, grensesprengende og mektig?

Med en mulig åpning for det «geniale». Samtidig risikerer dere å forgifte og ødelegge den estetiske følsomheten som mange mennesker forsøker å verne om i seg selv i vår tid. En verdifull og sårbar menneskelig egenskap. Beruses dere av deres egen storhet med begavelse og omtale? Og trykker ned og piner de mange som tier. Remain Silent. Dette er overtramp.