For 15 år siden mottok Kongsberg Jazzfestival 1.265.000 kroner fra staten via Norsk kulturråd. I år var summen 1.550.000 kroner. Selve summen har økt med drøye 15 prosent, men om man tar forhold som konsumprisindeksen i betraktning, har støtten i realiteten gått ned.

Fordelingen er 40 prosent kommunal- og fylkeskommunal støtte og 60 prosent statlige midler. At det statlige beløpet har stått stille, medfører derfor at også kommunalt og regionalt bidrag blir stillestående. De ti siste årene har det kommunale tilskuddet økt fra 350.000 til 500.000.

- Jeg tror ikke vi kan vente økning fra Kulturrådet, så dersom vi ønsker en robust festival, må politikerne ta grep, mener festivalsjef Kai Gustavsen.

Gustavsen var onsdag i formannskapet i Kongsberg og redegjorde for status for festivalen, men også for å sondere mulighetene til økt støtte.

- Molde som er en like stor festival, får statlige midler som indeksreguleres. De vil til sammen få 100 millioner mer enn oss de neste ti årene, dersom denne utviklingen fortsetter, sa Gustavsen.

- Skal vi opprettholde høy kvalitet, det samme nivået som vi er på i dag, og kunne konkurrere om store artister, er vi avhengige av å ha cash i bånn. Når vi booker Stevie Wonder, må vi betale omgående, sier han.

Forskjell

- Om vi ser på forskjellen mellom Molde og oss i år, har de fire millioner mer fra det offentlige på lokalt og regionalt nivå. Det gjør oss sårbare og det blir vanskeligere å konkurrere.

Gustavsen har i møte med fylkeskultursjefen hintet om at festivalstønaden bør revurderes når de rullerer sine planer. Som festival når vi veldig mange. Jeg mener at satsing på festivaler generelt, er vel anvendte penger.

- Jeg er ikke misfornøyd med politikerne eller støtten fra kommunen som vi allerede har. Poenget mitt i møtet med formannskapet var at det er viktig med rene penger, dersom vi skal opprettholde det nivået vi har nådd, sier han.

- Jeg må legge til at jeg har en viss sympati for Glogerfestspillene. De får 100.000 kroner fra kommunen. Jeg ser at det er vanskelig å prioritere. Kultursjefen har mer enn nok å bruke pengene på. Men vi ser på kommunal som en investering og ikke utgift.

- I Buskerud fylkeskommune burde det for eksempel være rom for en økning til festivaler som nå totalt mottar to millioner kroner,  med tanke på at scenekunst får seks millioner og at støtten til visuell kunst er på 3,5 millioner, mener han.

Urealistisk med knutepunktstatus

Festivalen ønsker seg altså en større andel offentlig støtte i tillegg til de viktige kontraktene de har med lokalt næringsliv og industri. Gustavsen ramset opp en håndfull mindre festivaler, deriblant Oslo- og Voss Jazzfestivaler. Disse får stadig økende offentlig støtte, mens Kongsberg står bom stille.

Nå hører det med at eksempelet med Molde Jazzfestival er litt spesielt. Molde har en knutepunktstatus og dermed støttes de over statsbudsjettet. En slik status tror Gustavsen at det er urealistisk for Kongsberg Jazzfestival å komme inn på. Men Gustavsen gjør et poeng ut av at festivalene i dag er like store, hva publikumsoppslutning angår.

- Må være kreative

Kongsberg kommune er glade i festivalen. Samtlige i formannskapet lovpriste den innsatsen som legges for dagen for å lage fest hvert år. Men økt kommunal støtte i et anstrengt budsjett, kan bli vanskelig for politikerne å forsvare.

- Jeg tror heller vi må være kreative. Det er slik at Kongsberg kommune bidrar med mer enn kontantsummen. Vi stiller også en del tjenester til disposisjon. Dersom vi kan synliggjøre dette i form av tall, kan dette bidra til å generere økt støtte fra andre offentlige organer, sa ordfører Vidar Lande.

Det er slik at for eksempel fylkeskommunal støtte i mange tilfeller fordrer en viss prosentandel av kommunal innsats. Og bidragene som gis over kulturbudsjettet står ofte i forhold til den kommunale innsatsen. Den samme effekten kan denne type støtte også ha på kulturrådet som i denne sammenhengen står for det statlige bidraget.

Men Buskerud fylkeskommune har en praksis med at de deler likt når penger fra kulturrådet kommer.