Det er mange som har ytret seg i skolestrukturdebatten den siste tiden. Vi ønsker ikke å mene noe om forslaget som har kommet fra administrasjonen, men vi vil dele våre perspektiver på den nåværende situasjonen i Kongsbergskolene.

Vårt samfunnsoppdrag som rektorer er å sikre at elevene i Kongsberg får et godt og forsvarlig opplæringstilbud, i henhold til lovverket. Uavhengig hvilken skole elevene går på, skal elever i Kongsberg kommune møte godt kvalifiserte og kompetente ansatte. Skolens mandat er å gi pedagogisk opplæring i tråd med lover og forskrifter. Å tilpasse opplæringen betyr å tilrettelegge med varierte vurderingsformer, læringsressurser, læringsarenaer og læringsaktiviteter, slik at alle får tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Med den økonomiske situasjonen vi står overfor i Kongsberg i dag, er dette i ferd med å bli en urealistisk oppgave. Økonomien vår er allerede hardt presset og vi jobber hver eneste dag for å holde budsjettene, samtidig som vi skal gi elevene et forsvarlig tilbud – to krav som i nåværende situasjon er på kollisjonskurs.

Statsforvalteren fører årlig tilsyn på lærernorm gjennom skolenes rapportering i Grunnskolens informasjonssystem (GSI). Lærernormen er fastsatt i en forskrift til opplæringsloven. Den sier hvor mange elever vi kan ha per lærer, et regelverk som er avgjørende for å sikre at elevene får et minimum av lærertetthet for å lykkes i sin skolehverdag. Det gir våre lærere et handlingsrom til å se den enkelte elev og følge opp elevene innenfor den ordinære opplæringen.

Flere av skolene i Kongsberg fikk etter siste rapportering tilbakemelding fra statsforvalteren om at lærernormen ikke var oppfylt. Flere skoler gikk med underskudd i budsjettene sine for å klare å opprettholde lærernormen. Når statsforvalteren må pålegge kommunen å rette opp i dette, forstår vi at økonomien ikke er bærekraftig i forhold til lovpålagte oppgaver som blir tillagt skolene. Rammene gjør at vi ikke kan drifte i henhold til lærernorm og samtidig holde budsjett.

Vi opplever en økende kompleksitet i utfordringsbildet i skolen. Samtidig som vi har reduksjon i elevtall i kommunen, har vi et økende antall elever som krever tett oppfølging, hvor individuelle rettigheter i opplæringsloven utløses. Vi snakker om skolefravær, trygt og godt skolemiljø, læringsutfordringer, helseoppfølging, språkopplæring og elever som trenger reguleringsstøtte. Skolen må ha økonomiske rammer som gjør at vi kan håndtere dagens utfordringsbilde, med mål om å forebygge fremtidig utenforskap.

Skolene har en politisk vedtatt satsing i Kongsberg som heter «Alle med». Vi skal gi alle elever tilhørighet og mestring i et inkluderende fellesskap. Det er et verdistandpunkt som vi alle stiller oss bak.

Vi ser med bekymring på den utviklingen vi står i. Det økonomiske handlingsrommet er redusert, men kravene og forventningene til skolene øker. Vi er opptatt av å holde budsjettene våre, og vi har vært stolte av at vi har holdt budsjettrammene i mange år. Det har vi jobbet hardt for, gjennom et godt faglig og kollegialt samarbeid.

Vi ønsker med dette innlegget å opplyse om forhold i skolen som vi mener må ha stor betydning i pågående skoledebatt. Vi ber om mer fokus på de økonomiske rammene som skal til for at skolene skal kunne utøve det profesjonsfaglige mandatet sitt. Vi trenger politikere som ser det store bildet, slik at vi kan oppfylle samfunnsoppdraget vårt på en god måte. Vi tåler ikke flate kutt.